mandag 27. april 2009

Tordenvær

Nei huff, har det allerede gått så lang tid siden sist jeg skrev noen linjer her.... Fy skamme meg.

Men her har i allefall mopselivet gått sin vante gang. For noen dager siden kom bestemor på besøk igjen for hun skulle være barnevakt for meg på lørdag mens mamma og pappa var i Oslo og så noe som heter Les Miserables. Skjønner ikke helt at de vil betale penger for å se på noen tobente mennesker som synger, når jeg kan bjeffe for de helt gratis... !?!

I dag kom Tone og Kito på besøk tidlig på morgenen. De var ute på en liten luftetur, men jeg fikk ikke lov å bli med ut og leke siden mamma og jeg akkurat hadde stått opp og holdt på å spise frokostene våre. Hørte om de hadde lyst til å komme utpå dagen å gå tur, men da passet det ikke for dem. Så mamma og jeg gikk alene. Helt greit det også. Er så mye å se og snuse på langs veien vet dere. Men mens vi var ute begynte det å buldre fra skyene. Torden, kalte mamma det og forklarte at jeg ikke trengte å være redd. Redd, jeg?? Er jo vant til fly på himmelen jeg vettu, og torden hørtes jo nesten likt ut - så jeg var slett ikke redd. Men mamma sa vi måtte skynde oss hjem likevel og det var kanskje like bra - for akkurat i det vi kom hjem til hagen vår begynte det å regne. Og i det vi var vel inne i stua og kikket ut vinduet fossregnet det! Da var det bra å være tørr i pelsen inne istedet :-) Var forresten ute og lekte med pappa på jordet tidligere i dag også mens mamma og bestemor var ute og kjørte en tur. Skulle ønske jeg kunne leke på jordet hele året!
----------------
Ohh my, have it been so many days since I last wrote some words here.... Shame on me. But this pug's life has been as usual. A couple of days ago, grandma came for a visit again. She came to babysit me on saturday while mom and dad were in Oslo and watched something called Les Miserables. I can't understand why they would pay money to watch two-legged people sing, when I can bark for them absolutely for free... !?!

Today Tone and Kito came to see us early in the morning. They were out on a little walk, but I wasn't allowed to go out and play, since mom and I just had woke up and was about to eat our breakfast. We asked them if they wanted to join us for a walk in the afternoon, but then they couldn't. So mom and I went for a walk ourselves. That's perfectly fine too. So much to see and sniff along the roads you know. But while we were out, it suddenly started bouldring from the sky. Thunder, mommy called it and explained that I didn't need to be afraid. Afraid... Me?? I'm used to airplanes in the sky and thunder sounded almost the same - so I certainly wasn't afraid. But still - mom said we needed to hurry home and that might just been as well - because just as we entered our backyard it started to rain. And when we were safely inside our livingroom and looked out the window it was poring down! Better to have a dry fur instead then :-) I was also outside playing in the field with daddy earlier today too, while mom and grandma was out driving. I wish I could play in that field all year long!

2 kommentarer:

  1. hej oliver
    å så tøff du er da... jeg er ikke helt begeistret når det tordner høyt, for det ligner på slikt menneskene sender opp på nyttårsaften,raketter, jeg bare ikke liker slike lyder, fryktelig i mine ører!
    jeg var da inne med harepusen min mens det bråkte så fælt oppe i himmelen.
    voff kito

    SvarSlett
  2. hei Oliver.
    Godt å høre du ikke er redd torden. Jeg bryr meg ikke jeg heller. Men den Amerkianeren jeg bor sammen med bjeffer følt når det tordner. Henner jeg gir fra meg et lite bjeff, så i all sympati ;)

    Hundekyss fra Fiola

    SvarSlett