Morgentur

I dag hadde jeg knapt fått gnidd søvnen ut av øynene og spist frokosten min før det ringte på døren. Jeg hadde satt meg i et deilig solgløtt på kjøkkenet og var halveis borte i drømmeland, men våknet brått og bjeffet kraftig da jeg hørte ringeklokken. Halveis for å infomere mamma om at det var noen her og halveis for å skremme de hvis de hadde ondt i sinne... Men da vi fikk åpnet døra viste det seg å være Kito og mamma'n hennes som var ute på en tidlig luftetur.

Jeg ble som vanlig kjempeglad og løp etter "den sorte damen" hele tiden :-) mens vi var inne og lot henne t.o.m gå i leke-esken min og velge ut akkurat de lekene hun selv ville. (Men jeg må innrømme at jeg er litt redd for min elskede pakke og bamsen min altså. De er jeg ganske avhengig av!) Både Kito og jeg ble overlykkelige da det ble bestemt at vi skulle gå en tur alle fire. Vi gikk som vanlig rundt jordet, men ikke helt. Da vi kom halveis på andre siden gikk vi ut på jordet sånn at vi kunne løpe litt ordenltlig fritt uten at det kom noen dumme biler. Mamsen tok noen bilder i dag også, så her er et par av de.
Natti natt.

-----------------
Morningtrip
Today, I bearly had rubbed the sleep out of my eyes and had my breakfast when someone was at the door. I had sat down in a lovely warm glimpse of sun on the kitchenfloor and was halfway to dreamland when I heard the doorbell. It was Kito and her mommy and I was thrilled to see her as usual. I ran after "the black lady" and even let her pick out all the toys she wanted from my toybox.(Although I have to admit I'm rather worried about my precious present and babylamb being broken. They're my favorites and I depend on them to sleep sometimes).
Both Kito and I were happy when we all went for a walk. Mommy took some photos today as well. Aren't we cute?

Frognerparken

I dag måtte mamma på Ullevåll og siden hun bare skulle være der en kort stund og pappa skulle kjøre -fikk jeg også være med (yuppppeeee!!). Rakk bare få i meg litt frokost før det bar avgårde innover mot Oslo. Litt kjedelig å måtte vente i bilen mens mamma var inne og gjorde det hun skulle, men pappa var heldigvis sammen med meg. Men det ble fort veid opp da vi alle 3 kjørte litt videre og vi endte opp et sted fatter'n kalte Frognerparken.

Uhhhh, dette var litt av et sted!! Var flusst med både store og små mennesker, og ikke minst mange nye interessante bekjentskaper på fire bein. Jeg var så ivrig at jeg hoppet ivrig bortover de flotte stiene og trakk inn duftene som var overalt. Så mye nytt og spennende !! Jeg kikket, jeg snuste, jeg markerte og jeg stooorkoste meg.

Dette må vi gjøre igjen folkens !!

-------------------------

Today, mom had to go to the hospital in Oslo and because she should only be there for a little while, daddy and I came along. When she was done we drove to a place daddy said was called Frognerparken. And what a place this was! There were tons of both big and small people, and not to mention many interesting new fourlegged friends. I was so happy I jumped along the paths and took in all the new smells everywhere. So many new and exciting things!! I looked, I sniffed, I marked my territory and I had a blast.

This we have to do again folks !!

Mandagstur

I dag var det tidlig på'n. Vanligvis bruker vi ikke gå tur før litt lenger utpå dagen, men i dag fikk mutter'n det plutselig for seg at med så flott vær kunne vi ikke sitte lenge inne. Jeg lå riktignok og koste meg veldig i fanget hennes da hun fant ut akkurat dette - og var langt inni drømmeverden - men det skulle ikke mer til enn at hun forsiktig hvisket navnet mitt og "tur" før jeg spratt opp og ristet meg litt. Dermed var jeg lys våken og klar for å gå !!!!

Vi kjørte bil bort til samme sted vi var på fredagen og her liker jeg meg kjempegodt for jeg får lov til å gå løs der. Mamma sier at det egentlig er båndtvang nå, men fordi det er så oversiktelig der og at jeg aldri er så langt unna, får jeg lov til å løpe fritt. Dessuten er jo selvfølgelig så liten og søt at jeg ikke skremmer noen.

Det som er litt dumt er at jeg ikke går helt som jeg skal. Jeg løfter nemlig ikke forlabbene mine så ordentlig som jeg burde og "subber" litt nedi. Det er veldig dumt, spesielt når jeg går på asfalt eller skare sånn som det var i dag. Da begynner jeg nemlig å blø på oppsiden av labben ved klørne mine. Det gjør ikke vondt og jeg merker det ikke selv engang, men mamma og pappa synes det ser litt ille ut når jeg blør der. I fjor hadde jeg noen sokker på meg, men de datt så ofte av. Tror nok mamma kommer til å se etter nye som sitter bedre snart, sånn at jeg kan bruke dem når det er hard skaresnø og hvis jeg må gå langt på asfalt. Men aller best er det jo å løpe rundt i skogen - så vi gleder oss alle sammen til snøen har smeltet litt til og det er fritt frem på skogsstiene. yuppi...

--------------------

Mondaymorning walk

I got an early start today. Usually we don't go for a walk until midday, but suddenly mom said it was too beatiful weater to just stay inside. I was cuddling and having a nice time in her lap when she figured this out, but all she had to do was whisper my name and "walk" before I jumped up, shook my body and was ready to go!

We drove to the very same place we walked friday and I like it a lot here, because I'm allowed to run free. Mom says I'm supposed to be in a leash at all time according to law, but because I never run far away I don't need to. Besides I'm so tiny and cute that I'm not freighting anyone.

Bursdag- og Birkebeinerhelg

Ja, på fredag fylte pappa år - men det ble ikke så rare feiringen for han skulle pakke og ordne til Birkebeinerrennet på lørdag. Men vi tok nå oss en god tur ut alle 3 til min store glede. Vi dro til et sted jeg ikke har vært siden i høst, for på vinteren er det skiløyper der for de tobente og da får ikke vi andre lov å gå der. Litt dårlig gjort, men heldigvis er det jo andre steder jeg kan gå turer!

Møtte på en annen hund og vi hilste fint på hverandre. Den ville helst at jeg skulle bli der tror jeg for den pep litt da vi gikk videre. Men den var jo sammen med pappaen sin, så han hadde det nok bra likevel. Her er et bilde av oss sammen.

På lørdagen måtte pappa reise midt på natta for han skulle gå på ski langt vekk i dag sammen med 15.000 andre tobeinte ivrige skigåere i noe som heter Birkebeinern. De sliter seg gjennom 54 km på to lange planker festet til bena - at de orker.. Nei, da var det nå bedre å ligge mange timer til sammen med mamma på hodeputa og kose seg i varmen inne. Men pappa hadde visst hatt en fin tur og kom hjem med merke i år også. Mens han var borte lagde mamma og jeg en forsinket bursdagskake til ham, men jeg fikk ikke lov å smake for det var sjokolade i den og det tåler jeg visst ikke. Jeg vil jo ikke bli syk heller når det er så mye annet godt å spise.

Søndag var det ikke så fint vær, men jeg fikk nå overtalt mamma til å lufte seg litt likevel. Det begynte å regne litt mens vi var ute, men det gjorde ingenting. Frisk luft er sunt uansett :-)
-------------------
Birthday- and ski-competition weekend
Yup, this friday my daddy had his birthday, but we didn't really celebrate because he had to get ready for the big ski competition the next day. But we went on a walk all tree of us, which I was really happy about. We met another dog on our walk too.
On saturday daddy had to wake up and leave in the middle of the night. He was going to participate once more in something called Birkebeiner-rennet. It's a crosscountry competition with more than 15.000 skiers. They walk 54 km up and down mountains with to planks under their legs. Ahhh, we all like different things. I think it's so much better to sleep late instead and share the pillow with my mommy.
While dad was away, mom made him a birthdaycake. I wasn't allowed to taste, because it was chocolate in it and that is bad for us dogs, I'm told. And I don't want to get sick either, when after all it's so many other tasteful things to eat!

Ut i blåsten

I dag har det vært strålende sol, men kald vind. Men det bryr jo ikke jeg meg stort om så jeg ristet meg fort våken da mutter'n spurte om vi skulle ut og gå en tur. Yuhuu! Det var sørpete og vått på veiene og jeg hoppet unna de verste søledammene, men våt på labbene ble jeg sannelig likevel. Var så mange steder jeg ville stoppe og snuse, men mamma ble litt utålmodig til slutt og dro meg med videre noen ganger til tross for at jeg ikke hadde luktet meg ferdig. Når hun gjør det pleier jeg å plante labbene hardt nedi bakken og spenne imot. Da hender det hun gir seg :-) Men ikke alltid - og da må jeg til slutt luske avsted i jakt på en ny lukt.

Mot slutten av turen møtte vi to hunder jeg har hilst på før. Men det er en god stund siden og jeg husker ennå de to gangene hun ene firbente dama der glefset litt mot meg. Da ble jeg litt redd og naturlig nok kastet jeg meg vekk fra det hissige fruetimmeret. Dessverre fikk jeg kink i nakken begge gangene så jeg skremte vannet av mamma som trodde jeg hadde ødelagt meg skikkelig. Første gangen tok hun meg rett til veterinær som underøkte meg og ga me en sprøyte som skulle hjelpe. Den andre gangen gikk det seg til bare jeg kom litt vekk fra dama og fikk litt godsnakk og godbit av mamma :-) Men i dag gikk det helt fint. Hun prøvde seg bittelitt i dag også, men denne gangen lot jeg meg ikke skremme (ikke så veldig i allefall). Men ellers var både hun og søstera hyggelige og vi snuste og hilste en god stund. Hihi - disse damene. De er neimen ikke lette å forstå seg på nei...

Ellers fant jeg meg en ny fin plass i dag. Jeg liker jo å sitte i solen og kose meg når jeg er inne og i dag plasserte mamma meg på den fine orange stolen foran stuevinduet hvor solen sto og varmet så godt rett inn. Mmmmm, det var deilig det. Ble varm og god i pelsen og fikk en god formiddagsblund. Ellers har jeg hørt noen rykter om at de tobente skal ha pepperbiff i kveld. Oioioi, det lukter jo så godt. Håper det vanker en kjøttbit eller ti til meg også.

Kryss fingrene for meg for at jeg får delta i matgildet i kveld :-) !!
-----------------------
Windy walk
Today it has been sunny, but a very chilly wind. But I don't care too much about that, so when mom asked if we should take a walk, I was ready! It was yucky and wet on the road and I jumped away from the largest puddles, but I sure got wet on my feet anyway. There were som many places I wanted to stop and sniff, but in the end mom became a little unpatient and took me away even though I wasn't finished. When she does that, I usually plant my paws firmly in the ground. Then she usually gives up and waits for me. But not always, and then I have to lurk along in search for another smell...
At the end of our trip we met two dogs I've met before and I still remember that one of them snarled at me once. But today both she and her sister were nice and we sniffed and greeted eachother in a suitable way. haha -these girls, they're not too easy to figure out.

Otherwise, I've heard some rumours of the two-legged people in the house are going to have some steak tonight. Ooohhh, it smells so good. Hope I get a pice or ten too...

Helgens hendelser

Se her ja. Allerede har jeg blitt litt sløv til å oppdatere i bloggen... men det har ikke skjedd noen store ting i mellomtiden.

Lørdag var jeg ute og gikk tur sammen med hundevenninna mi Kito og mammaene våre. Det er alltid like gøy!! Søndag luftet jeg både muttern og fattern i finværet :-) Det var knallvær med sol og blå himmel - så alle 3 måtte ut på tur. Det er så koselig når vi er samlet hele gjengen.

I dag har jeg og mamma tuslet oss en runde og jeg ble veldig glad da vi la turen innom Kito. Den dama er bare så kul altså. Må innrømme at jeg har et godt øye til henne, selv om hun er mye større enn meg. Men størrelsen spiller jo ingen rolle, ikke sant?

Var sørpete og slitsomt å gå i all snøen (og særlig å løpe etter Kito i den dype snøen) så da vi kom hjem la jeg meg å sove under pc-pulten til mamma. Herlig å være ute, men deilig å komme inn i varmen og duppe litt også.
---------------------------
Weekend update
Look at this - already I have been a little lazy updating here... But nothing of interest has really happend in the meantime.
Saturday, I was out walking with my friend Kito and our mommies. That's always fun. Sunday, I took both mom and dad for a walk in the nice weather :-) The sun shines from a clear blue sky - so all 3 had to get out. It's so cozy when we're out all 3 of us.
Today, mom and I went out on a small walkingtrip and I was so happy when we stopped by to visit Kito. That's one cool chick! Must admit I have my eye on her, even though she's so much bigger than me. But size doesn't mather, right?

Det snør, det snør...

... tiddelibom!

Siden jeg ikke fikk noen tur i går var jeg veldig glad da mutter'n spurte om vi skulle ut å gå i formiddag. Selvfølgelig ville jeg det :-D Er ikke akkurat vanskelig når det gjelder akkurat det. Da er jeg på pletten med en eneste gang.

Ute snødde det masse og jeg så mamma knipe øynene igjen og trekke lua bedre nedover ørene. Men jeg synes det var helt topp med så mye nysnø og borret den lille nesa mi godt nedi snøen hver gang jeg tok en liten jafs med hvitt pudder. Mmmm - forfriskende og gøy på en gang! Vi tuslet nedover gata og jammen møtte vi to engelske settere jeg ikke har hilst på før. De hadde tatt med seg moren sin og sin tobente-babybror (eller søster) på tur. De var MYE større enn meg og ganske viltre. Jeg bjeffet litt eplekjekt på avstand, men ble kanskje litt mer usikker når vi kom litt nærmere. De var jo store da! Men jeg er ikke feig heller -så jeg sto (nesten) helt rolig mens de luktet på meg både her og der. Ble litt pågående må jeg si, men samtidig er jeg ikke helt ukjent med det selv heller da. Men akkurat når vi hadde blitt litt kjent skulle selvfølgelig mamma ha meg med videre, så jeg sa hadet til gutta og trasket villig videre bortover gata.

Trodde vi skulle gå rundt jordet i dag, men nei vi skulle visst bare rundt feltet. Og haha, da traff vi på mine nye venner en gang til. Enda mer snusing og litt leking før vi måtte videre nok en gang. Men da vi ikke tok veien ned til huset vårt, men istedet satte kursen mot slalombakken ble jeg ivrig. Jeg halte og dro i båndet for å vise mamma at jeg visste akkurat hvor vi skulle, så hun kunne bare følge etter meg!

Da vi var fremme tok hun av båndet som hun pleier så jeg kunne løpe litt rundt på egen hånd. Måtte jo markere litt her og der, spise litt mer snø og ellers bare leke litt. Jeg nappet litt i buksebenet til mutter'n for å få a litt mer aktiv og det fungerte som det bruker å gjøre. Hun kastet både snøball og godbit til meg som jeg skulle finne (ingen sak det vel - like flink som en sporhund jeg bare det som kastes er stort nok til at jeg ser det... :-D). Dessuten hadde hun med seg kamera i dag også. Hun bruker vanligvis ikke ha med det når det snør så mye for det kan bli ødelagt sier hun, men i dag måtte hun ta noen bilder til bloggen min. Så nå skal jeg prøve å legge inn noen få.

Ellers har mamma vært på kontoret i nesten hele ettermiddag, men det har igrunnen passet meg helt fint for da har jeg ligget på plassen min under pulten og sovet. Jeg vet at mamma synes det er så koselig å høre på den lille snorkingen min også. Eneste jeg måtte våkne litt for var da det ringte på døra og en som skulle reparere vaskemaskinen kom. Boffet litt morskt på ham, men han ble ikke det minste redd gitt. Han fant feilen, så nå kan mamma bare vaske ivei igjen.

Prøvde å finne ut av hvordan jeg kan legge inn en teller for besøkende på siden her og fant flere muligheter, men ikke søren om jeg fikk det til. Neinei... kanskje noen kan hjelpe meg en dag. Men er vel ikke akkurat så mange potene å telle her inne annet enn mine egne heller (foreløpig i allefall).

Nå er det snart middag, så nå må jeg løpe. Men i morgen er jeg sikkert på plass med nye oppdateringer igjen :-)

--------

It's snowing, it's snowing (short version)

Today, it was snowing when we went out for a walk. Mommy pinched her eyes and pulled her bean further down her head so it covered her ears. But I thought it was just swell with this much snow and bored my tiny nose way down into the snow every time I took a bite out of the white pouder. Mmmm, yummi and refreshing all at once! We met two dogs, who were out walking their mother and twolegged-babybrother. They were much bigger than me and quite wild. I barked a little when we were at a safe distance, but was a little unsure when they came up close. They were as I said earlier very big. But I'm not a coward either so I stayed still while they sniffed me here and there. When we came home mommy sat on the computer in the office and I slept at her feet... :-)

Hyggelig besøk

Så da er det vel like greit å begynne bloggingen med dagens hendelser da... :-)

I dag fikk mamma besøk av en venninne og hun hadde meg seg sønnen sin som bare var 8 måneder. En liten pjokk altså, nesten mindre enn meg :-) Jeg var kjempeivrig da det ringte på døra og nesten fra meg av glede da jeg så de skulle komme inn til oss. Hadde så veldig lyst til å hilse ordentlig på Benjamin som han het, for han luktet så godt. Men når jeg prøvde å snuse i ansiktet hans og slikke han litt på kinnet for å vise at jeg likte ham dyttet mamma meg litt vekk. Dårlig gjort altså! Men istedet fikk jeg et kjempegodt ben å tygge på, så da var det ikke så ille likevel. Roet meg litt ned med det en stund i sofaen da.

Men så skulle de jammen meg spise kyllingsalat. Kylling - det er jo så himla godt. Mye bedre enn de tørre og kjedelige hundeknortene jeg vanligvis får (selv om jeg må innrømme at det vanker en god del menneskegodbiter både titt og ofte når jeg tenker meg om) så jeg ble litt fornærmet da jeg ble satt i buret mitt. Jeg prøvde å spille veldig såret og gråt littegranne, men da ingen reagerte var det like greit å bare legge seg ned å sove litt. Deilig med en liten dupp også da! Og etterpå fikk jeg litt kylling likevel. Regnet jo helt korrekt med at ikke mutter'n klarte å motstå mine store, brune øyne :-)

Da vi ble alene igjen sov jeg litt igjen, mens mamma holdt på med sitt. Og etterhvert kom pappa også hjem fra jobb og lekte litt med meg. Vi satt oppe mye lenger enn mamma i kveld, men til slutt var jeg så trøtt at jeg omtrent ikke merket at jeg ble bært inn på soverommet.... Snork...
--------------
A nice visit
So, I might as well start off with todays action... :-) Today mommy had a visit from a girlfriend and her 8 months old son. Just a little guy, almost smaller than myself :-) I was so eager when the doorbell rang and filled with joy when I understood they where coming in to stay for a while. I really wanted to meet the little boy who's name was Benjamin cause he smelled soo nice. But when I tried to sniff him in the face and lick him at the cheek to show him how much I liked him, mommy pushed me away. Very rotten, mom! But instead I got this yummi bone to chew on - to things weren't so bad after all. I settled down in the coach and relaxed.

But then they sat down to have chickensalad. Chicken - that's so incredible good. Much better than the dry and boring dogfood I usually get (allthough I have to admit I get quite a few human-treats also). So I was a little insulted when I was placed in my cage. I tried to act very hurt and even cried a little, but when there was no reaction it was just as well to lay down and sleep for a while. Quite nice with a nap too actually! And later, I got some chiken anyway. Just as planned, my mom couldn't resist my big, brown eyes :-)

When mom and I were alone again I slept some more while mom did her things. And later in the evening when daddy came home, he played a lot with me. The two of us stayed up way later than mom, but in the end I was so tired that I didn't even notice that I was carried into the bedroom..... Zzzzzzz

Min helt egen lille mopseblogg

Voff. Etter at mutter'n nevnte i kveld at kanskje hun skulle opprette en blogg sånn som så mange hun kjenner, men slo det fra seg etter litt betekningstid la jeg den ene poten min på skulderen hennes og bjeffet forsiktig at kanskje jeg kunne få en blogg istedet. Og til min store overraskelse synes hun det var en kjempegod idé, klappet meg ivrig over pelsen og lagde en blogg til meg på 1-2-3, selv om hun aldri hadde gjort noe sånt før.

Så nå har jeg en blogg. Min helt egen blogg. Og navnet bestemte mamma og jeg sammen - det ble "Mopseliv" - for det er jo meg og mitt det skal handle om her :-)

Og hvem er så jeg? Jeg heter Oliver og er en tøff liten mopsegutt som bor på Råholt. Verdens søteste på fire ben selvsagt og ikke så lite sjarmerende heller i følge alle som kjenner meg ;-)
Jeg er 1,5 år og ble født på Mopsebo på Dokka. Jeg var en av 5 fawn gutter og 2 sorte jenter i kullet mitt og var minstemann og den eneste med rosa snute. Var ganske sjenert den første gangen mamma og pappa kom for å hilse på oss, men de falt selvfølgelig pladask for akkurat meg likevel - og bare en uke etterpå ble jeg med de til mitt nye hjem. Her blir jeg bortskjemt etter alle kunstens regler og jeg koser meg som bare en mops kan. Men jeg kan jo ikke fortelle alt om meg i allerede første innlegg, så vil du vite mer om meg og hva jeg gjør om dagene må du nok følge med i bloggen min fremover.

Så med dette erklærer jeg bloggen "Mopseliv" for åpnet!
Jeg håper på mange besøk og ikke minst mange hyggelige hilsner og kommentarer etterhvert.

PS. Den engelske versjonen vil nok bli en del forkortet mange dager. Men jeg har i allefall begynt å oversette, slik at også mine utenlandske venner kan forstå bloggen min.
Takk for at du besøker Mopseliv. Håper å se deg igjen snart. Voff !!
-----------------
My own little pugblog
Woof - when mommy mentioned tonight that she wondered if she should begin blogging like so many people she knows, but just minutes later put the idea to rest, I placed my paw on her shoulder and softly barked that perhaps I could get a blog instead. And to my huge surprise she thought it was a wonderful suggestion, eagerly stroke my fur and established a blog for me at 1-2-3, even though she'd never done anything like this before.

So now I have a blog. My very own blog. And the name of the blog, mommy and I decided together - it's "Mopseliv" which can be translated to "a puglife" or "a pug's life". Of course because the blog is about me and my life :-)

And who am I? My name is Oliver and I'm a tough little pug who lives about 30 minutes north of Oslo, the capital in Norway. The worlds cutest on four legs of course - and quite a charmer according to those who knows me.
I am 1,5 years old and when I was born I was one of 5 fawn boys and 2 black girls. I was the smallest in the litter and the only one with a pink nose. I was pretty shy the very first time mam and dad came to see us, but still they fell totally in love with me of course! And just one week later I came home with them to my new home. Here I'm spoiled to death and enjoy myself as just a pug can do. But hey, I can't tell you all about me already in the introduction. So if you want to know more about me and what I do - you just have to follow my blog :-)

So with this said, I declare "A pug's life" for open!
Welcome! I hope a lot of people and dogs will stop by and leave nice comments and greetings for me.

PS! The english version of this blog will probably be a lot shorter than the norwegian a lot of the days. But at least I now tranlsate so my foreign readers will understand my blog too.
Thanks for visiting. Hope to see you again soon. Woof !!