Ja, så har det alt gått en uke siden sist jeg skrev... hvor blir tiden av? Har kost meg med turer i skogen og rundt om i boligfeltet der jeg bor, men det mest spennende som har skjedd fant sted tirsdag 25. august. Det er forresten samme dag som jeg ble hentet av mamma og pappa hos oppdretteren min for 2 år siden! Så hipp hurra - i 2 år har jeg spredd stor glede her i huset :-)
Så på tirsdag tok altså mamma og jeg + Kito og hennes mamma og kjørte oss en tur til Trandumskogen hvor vi gikk tur for første gang. Vi firbente koste oss, men de tobente ble veldig plaget av myggen. Var visst en enorm myggfamilie som holdt til der ja ;-) På vei hjem så mamma og Tone en liten sort kattepus som løp ut av veien og ut i grøftekanten da vi kom kjørende. De synes den så så veldig liten ut at de stoppet bilen og lot Kito og meg sitte alene i bilen, noe vi synes var veldig dårlig gjort - men vi hadde vel bare skremt den lille kattungen tenker jeg. Uansett - de gikk og forsøkte å lokke til seg den lille krabaten, men først når mamma begynte å mjaue som en katt (herregud hvor flau jeg ble da! Hun kunne da i det minste voffet litt??) fikk de noen svake mjau tilbake. Så da mjauet både hun og Tone enda mer... Til slutt fikk de øye på katten og det var ikke den sorte de hadde sett først, men en nydelig gråstripete en. Og den var LITEN! Et nydelig lite nurk som sannsynligvis var født ute av en villkatt eller blitt satt ut av noen slemme mennesker!
Etter mange forsøk, utallige myggstikk og mange møter med brennesle fikk de utrolig nok fanget kattungen. Den ble nemlig så trøtt til slutt at den la seg til å sove i gresset i nærheten av der mamma satt og mjauet forsiktig til den - og mens mamma holdt på oppmerksomheten lusket Tone seg innpå og fanget han. Den ble så klart livredd da Tone kastet seg over den og bet henne i fingeren. Vi fikk tullet den inn i et håndkle og kjørt hjem hvor vi satte den i hundeburet til Kito og fikk gitt den litt mat og drikke. Dessverre måtte de gi opp forsøket på å finne den sorte katten.
Fordi Tone ble bitt måtte vi også til legevakten så hun kunne få stivkrampesprøyte just in case. Legen vi møtte der kunne jeg skrevet en laaang fortelling om, men jeg skal la være. Men for en merkelig skrue! Tone hadde nurket over natten og på onsdag kjørte vi den til Dyrebeskyttelsen sitt kattehus i Oslo. Mamma kunne tenke seg å adoptere den selv, men har vel funnet ut at det passer veldig dårlig nå som hun snart skal legges inn på sykehuset igjen. Men vi håper iallefall alle sammen at den får et godt hjem snart. Den var jo så skjønn og mamma fortalte meg at det var utrolig sårt å reise fra den. De gjorde forresten et forsøk til i dag på å finne den sorte kattungen de hadde sett, men de klarte ikke finne den. Skogen er dessverre veldig stor!
Legger ved et par bilder av det skjønne nurket vi fant.
-----------------
On tuesday on our way home from a walk in a forrest, we found this tiny little kitten and brought him home for the night. The next day we drove to an animalshelter where he's getting taken care of + hopefully they're able to find him a loving home soon! He's just so adorable !!
Så på tirsdag tok altså mamma og jeg + Kito og hennes mamma og kjørte oss en tur til Trandumskogen hvor vi gikk tur for første gang. Vi firbente koste oss, men de tobente ble veldig plaget av myggen. Var visst en enorm myggfamilie som holdt til der ja ;-) På vei hjem så mamma og Tone en liten sort kattepus som løp ut av veien og ut i grøftekanten da vi kom kjørende. De synes den så så veldig liten ut at de stoppet bilen og lot Kito og meg sitte alene i bilen, noe vi synes var veldig dårlig gjort - men vi hadde vel bare skremt den lille kattungen tenker jeg. Uansett - de gikk og forsøkte å lokke til seg den lille krabaten, men først når mamma begynte å mjaue som en katt (herregud hvor flau jeg ble da! Hun kunne da i det minste voffet litt??) fikk de noen svake mjau tilbake. Så da mjauet både hun og Tone enda mer... Til slutt fikk de øye på katten og det var ikke den sorte de hadde sett først, men en nydelig gråstripete en. Og den var LITEN! Et nydelig lite nurk som sannsynligvis var født ute av en villkatt eller blitt satt ut av noen slemme mennesker!
Etter mange forsøk, utallige myggstikk og mange møter med brennesle fikk de utrolig nok fanget kattungen. Den ble nemlig så trøtt til slutt at den la seg til å sove i gresset i nærheten av der mamma satt og mjauet forsiktig til den - og mens mamma holdt på oppmerksomheten lusket Tone seg innpå og fanget han. Den ble så klart livredd da Tone kastet seg over den og bet henne i fingeren. Vi fikk tullet den inn i et håndkle og kjørt hjem hvor vi satte den i hundeburet til Kito og fikk gitt den litt mat og drikke. Dessverre måtte de gi opp forsøket på å finne den sorte katten.
Fordi Tone ble bitt måtte vi også til legevakten så hun kunne få stivkrampesprøyte just in case. Legen vi møtte der kunne jeg skrevet en laaang fortelling om, men jeg skal la være. Men for en merkelig skrue! Tone hadde nurket over natten og på onsdag kjørte vi den til Dyrebeskyttelsen sitt kattehus i Oslo. Mamma kunne tenke seg å adoptere den selv, men har vel funnet ut at det passer veldig dårlig nå som hun snart skal legges inn på sykehuset igjen. Men vi håper iallefall alle sammen at den får et godt hjem snart. Den var jo så skjønn og mamma fortalte meg at det var utrolig sårt å reise fra den. De gjorde forresten et forsøk til i dag på å finne den sorte kattungen de hadde sett, men de klarte ikke finne den. Skogen er dessverre veldig stor!
Legger ved et par bilder av det skjønne nurket vi fant.
-----------------
On tuesday on our way home from a walk in a forrest, we found this tiny little kitten and brought him home for the night. The next day we drove to an animalshelter where he's getting taken care of + hopefully they're able to find him a loving home soon! He's just so adorable !!
Jeg må si det varmer et pusehjerte å lese om innsatsen deres.
SvarSlett<3
Skulle vært flere som dere.