Jeg fikk meg en stooor overraskelse nå kan dere tro. Etter å ha gått tur og lekt med Kito, spiste jeg middag og skulle til å legge meg å sove. Men først ville jeg logge inn på bloggen min via Iphone for å se om jeg hadde hatt besøk av noen kjente. Det er ikke alltid like lett å treffe de riktige tastene, selv med mine små søte labber - så denne gangen klarte jeg å hoppe over en "e" og dermed stirret jeg rett på bildet av en sort mops... Hmmm, det der lignet da ikke på meg tenkte jeg og måtte kikke etter flere ganger... :-) Men nei, det var ikke meg. Det var ikke min blogg engang :-O
Utrolig nok har en sort, svensk mops hatt samme lure ideen som meg og bestemt seg for å lage en egen mopseblogg med det velklingende navnet "Mopseliv" eller "Mopsliv" som det tydeligvis heter på svensk :-D Kanskje ikke så spesielt siden vi begge tross alt er mops og det jo er våre liv det handler om, men jeg synes det var ganske så morsom oppdagelse likevel!
Jeg har lagt igjen en liten hilsen til Lule på bloggen hans og kommer nok til å følge med på hva han foretar seg fremover. Hyggelig om han også stikker innom bloggen min innimellom hvis han føler for det.
--------
Two pugs - one thought
I got myself a biiiig surprise just now. After having been on a walk and played with Kito, I had my dinner and was about to take a nap. But first I wanted to log on to my blog via Iphone to see if anybody had left me a message. It's not always so easy to hit the right letters, even with my tiny cute paws - so this time I managed to skip an "e" and suddenly I was finding mysel staring right at a black pug.... Hmmm, that didn't look like me I thoughg to myself, and I had to look several times to make sure... :-) But now, it wasn't me. It wasn't even my blog :-O
Amazingly a black, swedish pug had the excact same clever idea as I did and decided to make his own pugblog with the suitable name "Mopseliv" (Puglife) or "Mopsliv" as it appear to be spelled in swedish :-D Maybe not that special since we're both pugs after all and it is our lives the blogs about, but still I find it very amusing anyway!
I left a small greeting for Lule at his blog and will probably follow him on the blog from now on. I also think it's nice if he drops by my blog now and then if he feels like it.